Vinterpride Lillehammer 2022

Vinterpride Lillehammer 2022

Publisert av Alf-Martin Tangstad den 27.02.22.

 

Hei alle samen. Eg heiter Katarina Sortodden. Eg er kontaktperson i Innland innunder Forbundet for transpersonar i Norge

Eg var med i paneldebatten på Breiseth Hotell her i Lillehammer. Det var fleire ting vi snakket om som eg vil si litt om.

Noen ganger hører vi Pride og fest i samme setning. Eg er ikkje enig i at Pride, er fest. Jeg mener ikkje det, at vi ikkje skal glede oss over det vi har fått til. Det er 50 år siden homoparagrafen ble fjernet. Vi kan endre navn og juridisk kjønn, uavhengig om vi har diagnose eller ikkje, men Pride startet som en protest, og har vært en arena for kampsaker og det er kampsaker som fortsatt gjelder. Jo tydeligere vi klarer å være på at Pride er kamp for aksept og toleranse for alles seksualitet, flere kjønn en to og rett behandling for å nevne noe, jo tydelige vil det bli at cis folk bør være lykkelig, for at de ikkje trenger egne lignende arrangement.

Behandling av transpersoner må videreutvikles til å være landsomfattende. Det må bli enklere og få hjelpa vi transpersoner trenger, og behandlinga må være rettet mot oss, som individuelle individer, der NBTS/NBTK ikkje leter etter grunner til å fjerne oss fra behandlingskøen, men gi oss den hjelpa vi trenger.

Vi vil ha respektfull, inkluderende, tolerang behandling som går over veldig mye kortere tid enn i dag.

I debatten snakket vi om utdanning / opplæring. Det trengs fra barnehage, skole til næringslivet og helsevesenet og helt opp til høyeste hold. Når det gjelder skole og det at mangfold har kommet inn i læreplan så er det positivt.

Hadde det vært den type undervisning når eg var ung så hadde eg sluppet å gruble over hva det er eg følte var annerledes. En stund tenkte eg at eg måtte være syk. Eg følte meg helt alene. Dette førte til at eg trakk meg unna, ble deprimert og lett sinna.

Noen ytrer at barn vil bli hjernevasket, De vil bli skeive. Det kommer ikkje til å skje, men derimot vil det at det snakkes om mangfold. gjøre det lettere for de barn det gjelder å forstå sine følelser. Det vil også bli lettere for de å ta kontakt og stå frem. Det vil også gi forståelse, aksept og kanskje til og med større toleranse fra de andre som lærer om mangfold

Vi alle har følelse. Følelser er personlig. Det er ingen som sier til noen at de ikkje kan være lykkelig når de etter lang tid endelig for ett barn.

Når noen for eksempel sier at de ikkje ser på en transkvinne som kvinne, så sier de indirekte at hennes følelse er feil. Dette påvirker mange av oss transpersoner negativt i større eller mindre grad. Når noen bruker feil kjønn så oppleves det krenkende og respektløst og indirekte sier de at vår følelse er feil. Dette er mobbing fra alle samfunnslag også fra høyeste hold.

Da er vi inne på kjønn. Det er viktig å få ett tredje kjønn. Det er ikkje alle som føler seg som mann eller kvinne. Disse for problemer da de ikkje føler seg hjemme i noen kategori. De blir ekskludert. Vi som var på foredraget om mobbing som Leif munkelien fra Metalheads against bullying hadde på Breiseth hotell i går. Vi hørte at ekskludering er mobbing. Igjen mobbing fra høyeste hold.

Vi trenger et tredje kjønn!

Leif Munkelien fortalte i går at det er mellom fem og 15 barn vært år som blir født med ubestemmelig kjønn. Det vil si at man ikkje kan bestemme kjønn ved å se på ytre kjønnsorgan. Eg går ikkje videre inn på temaet, da dette er et område eg vet lite om, men dette peker på at også biologien er videre en to kjønn. Eg refererer til en artikkel av Anna Blix som sto i klassekampen. Ho hadde fulgt debatten om kjønn med bare ett halvt øye, men etter at en politiker står i debatt på Nrk og sier at det er kua som kalver og ikkje oksen da måtte ho berette litt om biologi.

Det var bra tenker eg for det virker som vi glemmer at vi ikkje bare er menneske. Vi er også et pattedyr. Eg må bare skyte inn. Politikeren på Nrk. Har ho spurt kua, og oksen hva de føler seg som. Fikk ho noe svar?
Anna Blix forteller om sjøhesten og da måtte ho nevne Abid Rajas språklige glipp, da han etter en tur på gård fortalte, at det morsomste var å få råmelk fra oksen rett i kjeften. For hos sjøhesten er det nemlig hannen som føder selv om han ikkje produserer melk. Hoa har de store kjønnscellene som hos mennesker, men de stapper ho ned i hannens rugepung. Ho hadde noen eksempler fra andre arter også før ho kom til dyrearten menneske.

Biologien forteller oss at vi alle har vår helt egen genetiske sammensetning med vår helt egen mutasjon, som oppstår i hvert nye individ som kommer til. Anna Blix har ett ekstra bein i foten noe som gjør at ho ikkje kan gå i trange sko.

Andre har mutasjoner med utfall som påvirker kjønnsuttrykk. Man kan ha kromosomer for mann xy, men likevel ha kvinnelige kjønnsorganer eller man kan ha en ekstra x kromosom xxy og ha mannlig kjønnsorgan, men utvikle bryster i puberteten.

Vi burde hylle den store variasjonen som er grunnlaget for evolusjonen, for alt liv på jorda.

Anna Blix avslutter med: Hadde vi alltid vært redd for forandringer.

Da hadde vi fortsatt vært encella amøber, noe man skulle tro at noen aktører i denne debatten fortsatt er.

Med det takker eg for meg.